En raskt voksende bybefolkning reiser presserende spørsmål om hvordan man balanserer arbeidet mot et bedre miljø samtidig som vi oppfyller det økende behovet for boliger, kontorer og infrastruktur. Bygg- og anleggssektoren står allerede for 40% av de globale CO2-utslippene, driften står for 28% årlig, og byggematerialer tilfører ytterligere 11%.
Bærekraftig arkitektur har aldri vært så relevant som nå, både kommersielt og politisk. Bygg- og anleggsfirmaer over hele verden går over til forretningsmodeller med lavt karbonavtrykk der bærekraft er integrert i alle aspekter av planleggings- og byggeprosessen, alt fra valg av byggematerialer og avfallshåndtering til klimaeffektiv oppvarming, kjøling og VVS.
Men ettersom vi fremdeles er i prosessen med å fastsette en målestokk for hva som skal regnes som en bærekraftig bygning er det et annet - mindre anerkjent - aspekt som for ofte blir neglisjert: muligheten til å bygge vakkert.
Går du gjennom europeiske hovedsteder i dag, vil du uunngåelig bli konfrontert med en moderne struktur som tvinger deg til å stille spørsmål ved visjonen. Det kan være et kontor i sentrum som designmessig skiller seg ut fra sine historiske omgivelser, eller et kompleks i sement i forstedene som oppleves fremmed sammenlignet med de vakre gamle bygningene. Fellesnevneren er at de ikke lykkes med å inspirere øyet i dag.
I mange moderne bygninger har funksjon gått foran estetikk. Mange mener at fremveksten av klimavennlig konstruksjon bare vil forsterke vår teknokratiske tilnærming til arkitektur, men er det virkelig sant at skjønnhet og bærekraft er uforenlig?
Tross alt kan idéen om en klimavennlig bygning som en funksjonell boks ikke bare være redusernde, men også kortsiktig. Et bredere syn på bærekraft betyr at våre skaperverk skal være sunne for miljøet og befolkningen – og det innebærer å bygge noe som kan beundres i generasjoner fremfor at bygningen må rives og gjøres om fordi den anses som stygg.
Det grønne skiftet har skapt muligheter for både nye byggeteknikker og nye materialer som vil bli billigere i takt med spredningen – hvilket gir nye verktøy til kreative arkitekter over hele verden.
Vi må huske på at store kunstnere alltid har operert innenfor rammene av dagens samfunn, enten det er teknisk eller kulturelt. Så i stedet for å se "attraktiv grønn arkitektur" som en oksymoron, kan ikke skjønnhet bli et naturlig supplement til enkelheten og effektiviteten som definerer vår tid? I så fall er kanskje ikke klimabevissthet et designproblem, men en mulighet.
