Byggsektoren blir ofte fremhevet som en av sektorene der det er mulig å redusere utslippene med 50% dette tiåret. På kort sikt vil strategier som å øke bruken av bærekraftige materialer og å lene seg mer på fornybar energi i den industrielle prosessen gjøre den største forskjellen. Men, på lengre sikt vil det å skape en sektor som ser mange tiår fremover når det gjelder bygningers motstandskraft, tilstrekkelighet og sirkularitet, ikke bare eliminere negative virkninger, men skape positive endringer for klimaet og det naturlige miljøet.
Den gode nyheten er at mer enn 60% av utslippene fra bygninger kan reduseres innen 2050 ved hjelp av teknologi som allerede er tilgjengelig i dag, ifølge en fersk rapport fra FNs klimapanel (IPCC).
Likevel peker de samme rapportene på at byggsektoren må få drastisk fart på klimatiltakene for å oppnå kortsiktige og langsiktige klimamål.
Så hvis tilgjengelig teknologi bare er en del av puslespillet, hvilke brikker mangler?
Selv om det ikke finnes et perfekt svar kan en av de store suksesshistoriene innen bærekraftig transformasjon, nemlig den om elektriske kjøretøy, delvis kopieres.
Da den første Teslaen rullet fra produksjonsbåndet i solfylte California i 2008 trodde få at helelektriske biler ville utgjøre en reell trussel mot biler med forbrenningsmotor i overskuelig fremtid. Spol frem til i dag, og praktisk talt alle store bilprodusenter har forpliktet seg til å dreie flåten over til å bli helelektrisk i løpet av det kommende tiåret.
Så trenger vi å overbevise Elon Musk om å satse på en ny karriere innen arkitektur?
Kanskje ikke. Selv om individuelle ledere kan gjøre en stor forskjell i å presse gjennom betydningsfulle endringer, har varig fremgang en tendens til å komme fra felles innsats.
Når det gjelder elektriske kjøretøy, var det som fikk bransjen til et vippepunkt (med elbiler som nådde 26% av det globale salget i 2021) felles innsats fra produsenter og myndigheter så vel som publikum. På statlig nivå – både internasjonalt og lokalt – ble signaler sendt til industrien ved å sette konkrete utslippsmål og å rulle ut økonomiske insentiver. I den private sfæren gjorde forsknings- og utviklingsavdelinger det mulig å raskere implementere endringer gjennom ny batteriteknologi som både reduserte prisene samtidig som kjøretøyenes rekkevidde økte. I mellomtiden, da publikum gjorde sine klimakrav kjent, samarbeidet privat og offentlig sektor om å bygge ut infrastruktur som forenklet overgangen til bruk av elbiler. Eksempelvis ved å sette opp ladestasjoner i hele Europa.
Lærdommen her er at enkeltinsentiver har en forsterkende effekt på hverandre, og bygger momentum til de når et kritisk punkt for standarder og overkommelige priser.
Det som gjør elbilbransjen til et godt eksempel er det faktum at den har et fellestrekk med byggenæringen, nemlig internasjonale og komplekse forsyningskjeder der ingen aktør alene kan skape et grønt eller bærekraftig bygg i sin helhet uten hjelp fra hundrevis av andre.
Som sådan, mens arkitekter fortsetter å tenke hardt på hvordan man skal møte den økende etterspørselen etter urbane boliger og infrastruktur, er suksess avhengig av en felles forpliktelse fra alle andre interessenter for å gjenopprette likevekten på planeten vår, og en felles forståelse av at klimaet er et tema som gjelder alle.
Myndighetenes og selskapenes ansvar er et av temaene vi diskuterer i vår siste episode av WICONA Meets, med Phil Sedge, Head of Facades hos Mace Group. Phil startet sin karriere på slutten av 1980-tallet, og har brukt mer enn 30 år på å jobbe med fasader og bygge prestisjefylte prosjekter over hele London mens han jobbet med bransjens ledende fasadeentreprenører. Hos Mace leder Phil an når det gjelder innovasjoner og bransjedrivere som produktivitet, kvalitet og karboninitiativer.
